Kaffe og kjeks ventet på oss da vi ankom den polske forskningsstasjonen i Hornsund (dette er etter at vi har spist mesteparten av kjeksen...)
Tekst/foto: Linn Sollied Madsen
I Hornsund var vi så heldige å få komme på besøk på en Polsk forskningsstasjon, for å se hvordan de hadde det, og hva de drev med. Den lille bygningen lå øde og isolert til, og forskerne holder til her i opp til ett år om gangen.
Kjeder du deg, har stasjonen en hel haug med bøker. For eksempel Sagaen om Isfolket. På polsk.
Når man skal tilbringe så lang tid ute i ødemarken, borte fra familie og sivilisasjonens bekvemmeligheter, er det kanskje ikke rart at man prøver å gjøre det så hyggelig rundt seg som mulig. Og det kan man i aller høyeste grad si at polakkene hadde gjennomført med stil. I tillegg til at de selv var utrolig sjarmerende, var huset kanskje den mest koselige arbeidsplassen jeg har vært på.
– Det hadde ikke gått om det ikke hadde vært koselig her, innrømmer Lila som har overvintret der i år.
– Det er helt nødvendig for at man skal holde ut.
Om vinteren er det viktig å spare vann.
Gjestfriheten var det hvertfall ingenting å si på. Kaffe, te, kjeks og guidet tur rundt på fasilitetene stod på programmet før Dariusz Jakubas og Kasia Wojczulawis-Jakubas tok med hele gjengen på ekskursjon til et fuglefjell i nærheten, der alkekongen holdt til i hundretusenvis.
En annen ting som gjorde hverdagen lettere var internett og muligheten til å skype hjem.
– Eller det vil si, de gangene nettet er nede er vi jo faktisk mer sosiale med hverandre, ler forskningsstasjonens leder Adam.
Har du lyst å ta deg en tur ut i naturen, blir en av stasjonens to hunder gladelig med deg.
En ny venn
På vei inn til alkekonge-kolonien, noen hundre meter fra stasjonen.